SoundHound Musikkidentifiserer

Analyse av Appwesome

Jeg bruker musikkgjenkjenning som en liten snarvei fra «den låta kjenner jeg» til å finne ut hva jeg faktisk hører på. SoundHound Musikkidentifiserer passer godt til akkurat det: Jeg kan la appen lytte til en sang som spiller i rommet, eller prøve å nynne en melodi jeg ikke får ut av hodet. Det gjør den nyttig både når jeg vil finne en låt der og da, og når jeg senere prøver å samle musikk jeg har snublet over.

Dette er en gratis musikk- og lydapp fra SoundHound Inc., med en gjennomsnittlig vurdering på 3,7 fra rundt 920 000 vurderinger og over 100 millioner installeringer. Den har aldersmerking PG-klassifisering, og den nåværende versjonen er 10.5.6. Jeg ville likevel valgt den ut fra hvordan jeg faktisk lytter: Den er mest verdifull når jeg vil identifisere en sang raskt, ikke når jeg trenger et fullverdig verktøy for å lage eller redigere musikk.

Fra en vag musikktanke til et konkret spor

En nyttig måte å tenke på appen på er som første steg i en enkel musikkarbeidsflyt. Jeg hører noe interessant, finner navnet på låta, og kan deretter bestemme om jeg vil lytte videre, lagre den eller dele oppdagelsen. Den gjør ikke selve den kreative produksjonen, men den kan hjelpe meg å fange en idé før den forsvinner. Det er særlig praktisk for folk som lager spillelister, skriver om musikk eller bare vil huske hva som spilte i en butikk eller på en kafé.

Det lille trikset er å åpne appen mens musikken fortsatt spiller, i stedet for å vente til etterpå og prøve å beskrive den fra hukommelsen. Hvis lydkilden er lav eller samtaler overdøver musikken, flytter jeg meg nærmere høyttaleren og holder telefonen stødig mens den lytter. Det er et enkelt grep, men det kan være mer effektivt enn å trykke gjentatte ganger fra samme støyende plass.

Jeg ville også skilt mellom to ulike oppgaver: å finne en sang som faktisk spilles, og å finne en melodi jeg bare husker. Lytting passer best i det første tilfellet; nynning er verdt et forsøk i det andre. Når jeg nynner, prøver jeg å holde melodien jevn og tydelig, heller enn å legge inn tekst eller rytme jeg ikke er sikker på. Resultatet kan variere med hvor gjenkjennelig melodien er, så jeg ser funksjonen som et nyttig søkeforsøk, ikke som en garanti.

En arbeidsflyt som tåler avbrytelser

En realistisk hverdagssituasjon er at jeg hører en låt mens jeg lager middag, men ikke kan stoppe det jeg holder på med for å lete manuelt. Da kan jeg identifisere den med et raskt trykk og vende tilbake til matlagingen. Historikken gjør at jeg senere kan gå gjennom sporene når jeg har tid. For meg er det mer nyttig enn å stole på at jeg husker artistnavnet etter noen timer.

Historikken fungerer også som en enkel innboks for musikalske oppdagelser. Jeg kan bruke den til å rydde opp etter en kveld ute eller en biltur og gå tilbake til det jeg faktisk likte, i stedet for å lage en spilleliste på impuls mens jeg er opptatt. Hvis jeg identifiserer mange låter på kort tid, er det lurt å åpne listen samme dag og gjøre noe med funnene; ellers blir den fort bare en samling navn jeg må sortere senere.

Deling gir en annen mulighet: Jeg kan sende et konkret funn til en venn i stedet for å prøve å forklare hvilken sang jeg mener. Det passer særlig godt når vi utveksler musikk eller prøver å finne igjen en låt fra en felles opplevelse. Jeg ville likevel se deling som et valg etter identifiseringen, ikke som grunnen til å bruke appen. Den viktigste nytten er fortsatt at sporet blir identifisert og kan finnes igjen.

Fra identifisering til videre lytting

Appen oppgir sangtittel og artist, og kan også vise album og sangtekst når disse er tilgjengelige. Det gir meg nok til å vurdere om jeg har funnet riktig innspilling før jeg går videre. Når en tekst vises, er det dessuten lettere å kontrollere et spor hvis jeg bare husker en linje eller har hørt tittelen feil. Jeg regner ikke med at alle detaljer vises for hver låt, men kombinasjonen av opplysninger gjør treffet mer anvendelig enn et artistnavn alene.

Integrasjonen med Spotify og Apple Music kan gjøre overgangen fra oppdagelse til lytting smidigere. I praksis er det en fordel når jeg allerede bruker en av tjenestene og vil fortsette der, for eksempel ved å legge et identifisert spor til en spilleliste. Det er likevel ikke det samme som at musikkgjenkjenningen erstatter strømmetjenesten: Appen hjelper meg å finne ut hva jeg hører, mens selve den videre lytteopplevelsen hører hjemme i tjenesten jeg bruker.

Der den skiller seg fra andre måter å finne musikk på

Sammenlignet med å søke etter en sang på vanlig måte, slipper jeg å kjenne teksten, artisten eller den nøyaktige tittelen på forhånd. Det er nettopp derfor denne typen app er nyttig: Jeg kan begynne med lyden i stedet for med et søkeord. Nynning gir dessuten en ekstra inngang når sangen ikke spilles lenger, noe et vanlig tekstsøk ikke løser like godt hvis jeg ikke husker noen ord.

Hvis målet bare er å identifisere lyd fra omgivelsene, kan en innebygd musikkgjenkjenning på telefonen være et enklere valg dersom den allerede er lett tilgjengelig. Jeg velger heller denne appen når jeg vil bruke nynning, gå tilbake til en egen historikk eller utforske opplysningene som følger med treffet. For noen er det viktigere at funksjonen ligger rett i telefonens hurtigvalg enn at den har en separat app; da kan den innebygde løsningen være mer praktisk i hverdagen.

Jeg ville ikke valgt den som hovedverktøy for å komponere, spille inn, redigere eller publisere musikk. Den hjelper med å identifisere og følge opp eksisterende låter, ikke med å gjøre en idé om til en ferdig produksjon. For en musiker kan den likevel være nyttig som et lite oppslagsverktøy: Hvis en melodi dukker opp i hodet, kan nynnefunksjonen være et forsøk på å finne en beslektet låt. Men dersom jeg trenger å dokumentere min egen melodi presist, er opptak eller notasjon et bedre neste steg.

Hva som fungerer best – og hvor det butter

Gjenkjenning avhenger av at appen får et tydelig nok signal. I et rolig rom er det enkelt å gi den sjansen; på et travelt sted konkurrerer musikken med stemmer og andre lyder. Jeg prøver derfor å plassere telefonen nærmere musikkilden uten å holde den så tett på at lyden blir forvrengt. Det er en liten praktisk avveining: Litt mer tid på å finne et bedre lyttepunkt kan være bedre enn å anta at første forsøk må lykkes.

Nynning har sin egen begrensning. Jeg kan huske en melodi omtrent, men tempo, tonehøyde og små variasjoner påvirker hvor tydelig forsøket blir. Hvis første forsøk ikke gir et nyttig treff, prøver jeg gjerne én gang til med en enklere og mer stabil del av melodien, som et gjentatt refreng. Jeg ville ikke brukt lang tid på å nynne hele sangen på nytt og på nytt; da er det ofte bedre å lete etter et tekstfragment eller vente til jeg hører innspillingen igjen.

Det er også verdt å tenke på hva som skjer etter at appen har identifisert et spor. Hvis jeg bare ville vite tittelen, er oppgaven ferdig. Hvis jeg vil huske den, bør jeg bruke historikken aktivt; hvis jeg vil lytte videre, kan integrasjonen med en strømmetjeneste være neste steg. Denne forskjellen gjør appen fleksibel, men den betyr også at den ikke automatisk organiserer alle musikalske funn på den måten jeg selv ønsker.

Appen er gratis å laste ned, men har kjøp i appen på 12 til 42 kroner ved fakturering via Play. Det er nyttig å vite dersom jeg foretrekker å holde meg til gratis bruk og vil være oppmerksom på kjøpsvalg. Jeg ville først prøvd den til den enkle oppgaven den løser best, og deretter vurdert om eventuelle kjøp passer behovet mitt, i stedet for å anta at betaling er nødvendig for å teste musikkgjenkjenningen.

Hvem jeg ville anbefalt den til

Jeg synes den passer best for nysgjerrige lyttere som stadig spør «hva er det der?» og for folk som vil samle oppdagelser uten å måtte huske dem. Den er også aktuell for spillelistebyggere som finner musikk ute blant folk, og for dem som ofte har melodier på hjernen uten tekst. Det er en mer målrettet nytte enn å bruke den som en generell musikkspiller, og det er slik jeg ville forklart appen til en venn.

Jeg ville vært mer usikker hvis jeg sjelden trenger å finne ukjente sanger, eller hvis jeg alltid har en annen gjenkjenningsfunksjon tilgjengelig som dekker behovet mitt. Den er heller ikke riktig valg for den som forventer å lage eller redigere musikk direkte i appen. En egen musikkproduksjonsapp er bedre til den jobben, mens et tekstsøk kan være raskere hvis jeg allerede kan noen ord fra låta.

SoundHound Musikkidentifiserer har vært tilgjengelig siden 15. juni 2010, og den lange tilstedeværelsen passer med at dette er en tydelig avgrenset oppgave appen er bygget rundt. Likevel ville jeg ikke anbefalt den bare på grunn av hvor lenge den har eksistert eller hvor mange som har installert den. Det avgjørende er om jeg faktisk ofte møter musikk jeg vil finne igjen. For meg blir den mest nyttig når jeg gjør identifiseringen til starten på en liten rutine: finn sporet, sjekk treffet, og lagre eller del det hvis jeg vil huske det.

Min vurdering som lytter

Det første jeg la merke til med appen er hvor enkelt det er å bruke. Grensesnittet er rent og intuitivt, noe som gjør at selv de mest teknologisk utfordrede blant oss kan navigere uten problem. Når du åpner appen, blir du møtt med en stor oransje knapp midt på skjermen. Alt du trenger å gjøre er å trykke på den, og vips, appen lytter til musikken rundt deg.

Jeg testet dette i forskjellige miljøer – fra en støyende kafé til min egen stue, og appen imponerte meg med sin evne til å identifisere sanger raskt og nøyaktig. Den gir deg ikke bare sangens tittel, men også artist, album og til og med tekstene hvis de er tilgjengelige. Det er som å ha en personlig DJ i lomma.

Melodier, tjenester og små snarveier

En av de tingene jeg virkelig satte pris på med SoundHound er dens "humming"-funksjon. Har du noen gang hatt en melodi sittende fast i hodet, men klarer ikke å finne ut hva den heter? Nå kan du bare nynne melodien til appen, og den vil forsøke å identifisere den for deg. Jeg testet dette med noen enkle melodier, og resultatene var ganske imponerende.

Appen integrerer også sømløst med musikkstrømmetjenester som Spotify og Apple Music. Dette betyr at du enkelt kan legge til sangen du nettopp har identifisert til din spilleliste, uten å måtte forlate appen. Det er de små tingene som dette som virkelig øker brukeropplevelsen.

Min musikalske huskeliste

En annen ting jeg likte var historikkfunksjonen. Alle sangene du identifiserer blir lagret i en praktisk liste, slik at du alltid kan gå tilbake og finne dem senere. Dette har vært en livredder for meg når jeg prøver å huske den fantastiske sangen jeg hørte på kafeen i forrige uke.

For de som liker å være sosiale, lar appen deg også dele dine oppdagelser med venner på sosiale medier. Jeg har allerede delt flere av mine favorittfunn med venner, og det har vært en morsom måte å oppdage ny musikk sammen.

En app med en tydelig jobb

Etter å ha brukt SoundHound Musikkidentifiserer i noen uker, kan jeg trygt si at det har blitt en av mine go-to-apper. Enkelheten, nøyaktigheten og de smarte funksjonene gjør det til en uvurderlig verktøy for alle musikkelskere der ute.

Hvis du er en som stadig leter etter ny musikk eller bare vil kunne identifisere sanger på farten, tror jeg du vil finne denne appen like nyttig som jeg har gjort. Så hvorfor ikke gi den et forsøk? Du kan finne nedlastingslinker for både Android og iOS på vår nettside.